Turdeltakernes notater

” En! To! Tre!” roper vi og kaster oss ned i et gjørmehull vi fant ved heimplassen vår! Fantastisk!

Jeg for min del har latterkrampe! Vi kaster gjørme rundt oss som små barn, og prøver å kravle oss opp igjen fra gjørmehullet men bare sklir tilbake.

Etterpå går vi ned i elva for å vaske av oss, og klærne våre. Vi begynner å bli sultne så vi henger klærne våre til tørk, drar på oss noe annet og begynner å tenke på middag. Mens vi koste oss i gjørmehullet var noen av de andre gått av gårde for å fiske.

De kom tilbake med en god fangst: Lekker abbor og ørret ble tilberedt på bålet i flere former med forskjellige urter vi fant i naturen rundt oss. Og ved siden av lagde vi et indiansk brød; bannak. Utrolig hvor godt maten smaker etter en lang dag ute! Og i sær hvis man bruker kreativiteten litt på matlaginga.

Det har på mange måter vært en rolig dag. Vi har jobbet mye med hendene og laget alt fra gaffel til rilkopper og armbånd. Så har vi lekt mye, og fortalt mange historier.

Jeg elsker når folk forteller om ting de har gjort eller opplevd, og især de historiene om det flaueste man har opplevd...

Har vel snart hørt det meste tror jeg. Fra at noen blir nesten nedkjørt av en haug med mountainbikers mens han står med buksa nede, til at folk har vært på svømmekonkurranse og blitt driti ut foran alle med de største, styggeste, mest utvaska hvite trusene fra mamma. Eller en som måtte sykt på do på restaurant og ikke klarte å holde seg, så han løp inn på et bøttekott og gjorde fra seg der - da kan gikk ut møtte han på en kelner samtidig som det rant en gul dam frem under døra...Mye rart!

Man opplever mye her ute, møter mange mennesker. Og vi blir godt kjent – nesten så jeg føler jeg har kjent dem alle sammen i en evighet, og det har fortsatt ikke gått to uker siden vi første gang møttes.

Vel, nå er jeg sliten i hvert fall. Jeg har løpt mye rundt i dag, så jeg tror jeg kryper ned i soveposen og vandrer av gårde inn i drømmeland. I morgen skal vi øve kanoredning, og ha mer lek og moro. Det skal bli godt med litt hvile, så god natt kjære Dagbok!

Jeg kom til å høre om RAMP ved en tilfeldighet for tre år siden, og ble øyeblikkelig tent.

Etter litt telefonkontakt med leder av RAMP  meldte jeg meg på en 14 dagers tur i ”villmarka” og plutselig var jeg på ”utetur” sammen med en gjeng fremmede mennesker, – og jeg som ikke hadde vært på skogstur siden jeg var 8 år.

Første tanken var ”hjelp – skummelt!” Andre tanken var ”Kult!” Jeg tok det med et smil og lot dagene passere, og jeg må si at jeg hadde det utrolig morsomt, tross dårlig vær og kald sovepose.

Rundt bålet med meg satt det mange varme og gode mennesker, med godt humør og glimt i øyet. Jeg var fra første stund sikker på at dette var noe for meg; en spennende utfordring! Og jaggu fikk jeg rett!

Gjennom mine turer med RAMP har jeg fått et helt nytt syn på livet og på menneskene som lever rundt meg, et større spekter av virkelighet og forståelse.

Jeg har hatt de utroligste opplevelser - både morsomme og triste, lekne og dønn alvorlige, lette og tunge, glade og til og med faretruende. Jeg har uten store anstrengelser fått de mest utrolige og fantastiske opplevelser et menneske kan få, og har gjort erfaringer som jeg ønsker mange flere kan få muligheten til å få med seg i livet.  

Det fine med RAMP er bl.a. at de ikke følger en fastlåst timeplan, men legger opp turen etter deltakerne, været og andre viktige faktorer, og er derfor passende for alle. Turen blir til underveis, og ingen tur er lik.

RAMP lar også deltakerne bruke en del av tiden til å være kreative og finne på ting selv. Lek og moro er alltid satt i fokus, og er mest sannsynlig noe av det vi alle husker best fra turene.

Hyggen rundt bålet og samholdet. Vi lager ting sammen. Tilbringer tid sammen. Lærer hverandre å kjenne på en unik måte. Vi har det bare utrolig gøy sammen!

RAMP er blitt en stor og viktig del av livet mitt, og gir meg svært mye. Jeg føler at RAMP har bidratt til at jeg har fått mer ro i meg selv.

Mine reaksjonsmønstre, grenser og andre deler av meg har falt mer på plass. Jeg føler på en måte at jeg er blitt litt mer ”voksen”, jeg takler stressende situasjoner bedre, jeg tar mer ansvar og tar ikke nå like mye et menneske for å være det førsteinntrykket sier meg.

Fortsatt har jeg klart å innse at man ikke klarer alt her i livet alene, og man har heller ikke ansvaret for alt. Og man trenger ikke være bestevenner med alle… Vær deg selv, så går det meste så mye enklere, og ting faller naturlig på plass. Selv om dette ikke alltid er like lett å praktisere.

Jeg har også funnet ut at jeg føler meg tryggere på verden og omgivelsene mine, og har lært  å takle og godta ting jeg før ikke kunne. Faktisk så mye at jeg har begynt å være glad i det som før gjorde meg vondt.

RAMP har på mange måter gjort meg til et friere og mer elskende menneske; som tør å være seg selv mer og mer, som tør å si fra når noe er galt. RAMP har bydd meg på de finere deler av livet, der mennesket og naturen er satt i fokus.

Ved å møte mennesker, holdninger, situasjoner og naturen på denne måten føler jeg at jeg er noe ,at  jeg kan noe, og at  jeg betyr en heeel masse!

Bli med på RAMP tur i sommer – og du vil oppleve noe nytt og ha det kulere enn vanlig……

14 dager i villmarka med RAMP vil gjøre deg bedre kjent med deg selv, med andre og med naturen.